Månedlige arkiver: mars 2018

Gi slipp

En pilegrim var på vandring. Han hadde vært underveis siden soloppgang, og nå som kvelden nærmet seg kjente han at han var sliten. Stien var smal, med en høy bergvegg på den ene siden og en bratt skråning som endte i et loddrett stup på den andre siden. I et uoppmerksomt øyeblikk mistet pilegrimen fotfestet, og snublet. Han rullet nedover skråningen, ute av stand til å stoppe. På kanten av stupet vokste det et stort tre med lange, tykke grener. I det bakken forsvant under han, fikk han tak i en av grenene, og der ble han hengende etter en hånd. Han hadde ikke styrke til å dra seg opp, og under var det flere hundre meter fritt fall. Han begynte å rope på hjelp. «Hjelp, er det noen der?». Ingen svarte. Han ropte igjen, «Hjelp? Hallo? Kan noen høre meg?». Med ett hørte han en mørk stemme som svarte «Ja?». «Hvem er du?», spurte pilegrimen. «Gud», svarte stemmen. Pilegrimen pustet lettet ut. «Takk for at du kom, Gud. Kan du hjelpe meg? Hva skal jeg gjøre for å komme opp?». Det ble stille et lite sekund, før stemmen svarte, «Gi slipp». «Hva er det du sier» svarte pilegrimen. «Gjør jeg det, vil jeg jo bare falle rett ned og slå meg ihjel?» På nytt spurte han hva han skulle gjøre, og på nytt svarte stemmen, «Gi slipp». «Gi slipp? Det kan du ikke mene. Slipper jeg taket så mister jeg jo livet. Hjelp meg Gud, fortell meg nå hva jeg skal gjøre». Det ble stille et øyeblikk, før stemmen igjen svarte, «Gi slipp».
Minuttene gikk og pilegrimen kjente at grepet rundt grenen var i ferd med å løsne. På nytt ropte han. «Hallo? Hjelp? Er det noen som kan hjelpe meg?». På nytt hørte han en mørk stemme som svarte, «Ja?». «Hvem er det?», spurte pilegrimen. På nytt svarte stemmen, «Gud». Pilegrimen tenkte seg litt om. Så svarte han, «Det hadde ikke vært mulig å få snakke med noen andre?»

– Ukjent –