Jeg vil gjøre noe bra for verden….

Denne tanken dukker til stadighet opp. Jeg ønsker være en bra person. Jeg ønsker gjøre noe bra for verden. Jeg vil det ene og det andre. Hva innebærer den tanken egentlig?

Min opplevelse av musikk er at jeg ikke gjør noe som helst. Det skjer en hel del, men jeg er ikke avskåret fra det som skjer. Jeg står ikke å holder en saksofon; planlegger hva som skal komme ut; hvor veien går. Det bare skjer. Skulle jeg derimot ønske å spille bra, sier jeg på samme tid at bra nok er engang i fremtiden – om ett minutt eller om 10 år. Når jeg så ønsker gjøre noe godt for verden, har jeg ikke med den setningen plantet meg selv en tanke unna?

Ved å ønske dette, bekrefter jeg for meg selv at jeg ikke er der nå. At det er noe jeg kanskje vil kunne oppnå en gang i fremtiden. Jeg definerer meg selv som adskilt fra noe som jeg trenger tilføre meg selv for å bli hel. En bevegelse er påkrevd – bare jeg får dét, kan dét, lærer meg dét.. Alt er basert på tanken om at jeg er avskåret fra det i utgangspunktet.

Ønsker jeg spille bra? Jeg gjorde det i mange år, men ikke nå lengre. Nå ønsker jeg uttrykke meg selv, og det kan jeg kun gjøre ved å være meg selv bevisst. En vakker dag vil jeg slippe selv dette ønsket, og i samme øyeblikk vil jeg innse at jeg aldri ikke har uttrykt meg.

Jeg er mitt beste nettopp når jeg bare er – når jeg er i samtalen, når jeg er tilstede akkurat her, uten noe ønske om å komme et annet sted. Som Osho uttrykker det – ”Ikke definer sannheten som et objekt. Den er ikke et objekt. Den er ikke der, den er her!”