Mitt selvportrett

Hvis jeg skulle ha tegnet mitt eget selvportrett sett innenfra, hvordan ville det ha sett ut? Det vi kaller selvportrett, viser som regel hvordan vi fysisk fremstår, dette sett utenfra. Det hadde vært mer korrekt å kalle det et andres bilde av meg selv – portrett. Hvordan ser jeg så meg selv?

Er det ikke slik at jeg aller mest opplever meg selv som et eneste stort øye? Fra der jeg er, legger jeg merke til en masse ting. Alle disse dukker opp i mitt synsfelt, mens jeg står tidligere. Jeg kan til og med inkludere min fysiske kropp i rekken av objekt som kan studeres. Hvis jeg hadde tittet på et bilde av meg selv sittende i et rom, hadde jeg uten problem skilt mellom sofaen, hvor kroppen var plassert, og selve kroppen. Jeg ville ha pekt på kroppen og sagt, «Der er jeg». Når jeg ser fra innsiden og ut, dukker nå også kroppen opp som et objekt som kan observeres. Noe skiller altså mellom kroppen og «meg selv». Hvem gjør dette?

Går jeg enda tettere på, vil jeg innse at selv øyet er et bilde registrert av noe. Hvem tegner dette? Vil det være mulig å tegne selv den som tegner?

Nasrudin went into a bank with a cheque to cash.
«Can you identify yourself?» asked the clerk.
Nasrudin took out a mirror and peered into it.
«Yes, that´s me all right» he said.
 – Ancient Sufi story –