Stikkordarkiv: Krishna Das

Jo mer som tas bort, jo mer blir igjen

I dag gikk turen fra München til Amsterdam. Ved boarding oppdaget jeg plutselig Krishna Das, som også skulle på samme fly. Han var en av mange som dro til India etter at Ram Dass hadde vært der, og de er svært nære venner. Umiddelbart ble jeg påminnet alt som har skjedd de siste årene. Oppdagelsene som har vært gjort, og hvordan energien som ligger i ubetinget kjærlighet – Ram Dass´ hovedbudskap, grep meg så sterkt for 3 år siden. Det er andre gang på en måned at jeg personlig har blitt minnet på Ram Dass (første gang var underveis til Santiago de Compostela tidlig i september, når jeg traff en eldre dame fra USA som hadde hørt R.D´s første foredrag etter India, 1969).

Ble sittende en stund med dette, før jeg tok opp boken jeg kjøpte her om dagen. På et punkt dukket dette avsnittet opp:

«Store deler av livet, når jeg så flittig hadde forsøkt å knuse visjonene mine som alltid var der, og som hamret løs på meg for å slippe gjennom, hadde jeg følt meg fanget i en ørliten boks. Nå som jeg arbeidet som intuitiv ved Mobius, begynte boksens vegger å bli mykere, og etter hvert gikk de i oppløsning. Plutselig befant jeg meg i en virkelighet som var så enorm at grensene forsvant og jeg bare visste at alt var mulig. Det var der jeg ble bevisst på den myriaden av bilder, fornemmelser og lyder som eksisterer utenfor den ordinære oppfattelsens rike. Det var der jeg kunne legge av meg den klaustrofobiske personligheten «psykiater», en rolle som syntes alt for snever til å passe den jeg var blitt. Det var der jeg kunne kvitte meg med alle definerte og begrensende begreper om selvet og bli noe mer.»

Det kunne ikke ha vært en bedre beskrivelse av den følelsen jeg sitter med nå, selv om den nok også er iblandet litt usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Min mangeårige opplevelse av verden som begrenset; av meg som begrenset – dette er i ferd med å endres. Følelsen av å være fanget, uten muligheter; begrenset av en masse definisjoner (med «musiker» som den mest dominerende) er i ferd med å bli sett nøye på. Jo mer jeg tar bort, jo mer er jeg.

«Bare i den grad vi igjen og igjen lar oss utslette, kan det som er uutslettelig i oss bli funnet.»

– Ukjent –