Stikkordarkiv: Selvinnsikt

Selvaksept og en grønn t-skjorte

Etter frokost ble vi sittende å snakke om dette med aksept for det som er. Aksept for det i oss, hvorfra ethvert konsept vi måtte ha om dette og hint oppstår. At utfordringen vi ofte står ansikt til ansikt med er friksjonen mellom det som er og det som vår personlighet og vårt ego vil skal være. Alt leder mot det samme spørsmålet. Hva er først? Hvor kommer alt fra? Hvor oppstår hva fra? Hvem er vi?

Det er i år 20 år siden jeg begynte mine musikkstudier i Trondheim. Tidlig på høsten var jeg ute på byen for å handle inn klær. Blant annet var jeg spesielt på jakt etter t-skjorter med en påskrift som handlet om musikk. Jeg var i ferd med å bli det jeg ville bli – en musiker, og ønsket noe som kunne bekrefte min nye identitet. På JC fant jeg det jeg lette etter. I en haug på et bord så jeg en grønn t-skjorte. Nederst på venstre side hadde den et gjennomsiktig trykk, og med rett vinkel på lyset kunne en ane ordet «musician». Perfekt! Jeg rasket den med meg og ruslet hjemover. Da jeg var tilbake i kollektivet, tømte jeg handleposene utover senga. Når jeg tittet på t-skjorten jeg hadde kjøpt, la jeg merke til at det sto noe mer enn bare «musician». I lyset fra vinduet kunne jeg nå tydelig se hele trykket som ikke hadde vært synlig i butikken. Det var bilde av en DJ som snurret plater, og under bildet sto det, «For a while I was a musician, and I played music every day.» Umiddelbart kjente jeg en ubehagelig følelse i kroppen. Jeg hadde søkt etter noe som skulle bekrefte min nye identitet. Dette, derimot åpnet opp for et utall av muligheter og var på ingen måte en bekreftelse. Denne teksten stilte mer spørsmål enn den gav svar. Følelsen i magen var udiskutabel. Musiker-meg trengte bekreftelse! Jeg la t-skjorten i skapet, og der ble den liggende ubrukt i mange år…

Opp gjennom årene har jeg skjøvet mye av meg selv til side grunnet min overbevisning om at fokuset ligge på musikk-meg. Tenker jeg på noe annet, åpner jeg opp for noe annet, og da kan jeg miste musikken – miste meg selv. Bedre da å holde fast på definisjonen; holde fast på rollen; holde fast på det kjente – det jeg har.

Og nå står jeg her. I morgen legger jeg ut på min siste planlagte turné på ubestemt tid. Etter det får jeg se. Det eneste jeg nå ønsker er å direkte erfare hvem jeg er. Bort med alle konsept, glansbilder, roller og definisjoner. Jeg ønsker ikke lenger være det ene eller andre – jeg ønsker bare å være akkurat det jeg allerede er – før alle konsept, tanker og ideer. Resultatet vil være som det er, og det vil være et resultat basert på noe som er ekte og uanstrengt. Kanskje finner jeg tilbake til rollen som musikkutøver. Kanskje noe helt annet. Uansett resultat – etter 20 år er jeg omsider i stand til å akseptere det teksten på t-skjorten pekte mot. Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.

«Bare i den grad vi igjen og igjen lar oss utslette, kan det som er uutslettelig i oss bli funnet.»

– Ukjent –