Stikkordarkiv: Tilstedeværelse

Det største vi kan tilby verden..

..er vår hele og fulle oppmerksomhet. En oppmerksomhet som hverken er dømmende, selektiv, kalkulerende, beregnende eller splittende. En tilstedeværelse som strekker seg hinsides vår personlige historie, våre meninger, synspunkt og preferanser. Hvem og hvor er vi midt i denne stillheten?

«A distraught man approached the Zen master. “Please, Master, I feel lost, desperate. I don’t know who I am. Please, show me my true self!” But the teacher just looked away without responding. The man began to plead and beg, but still the master gave no reply. Finally giving up in frustration, the man turned to leave. At that moment the master called out to him by name. “Yes!” the man said as he spun back around. “There it is!” exclaimed the master.»

– Ancient Zen story –

 

Kunsten å lytte

Som musiker har jeg tilbrakt store deler av livet mitt som lytter. Når vi spiller, lytter vi like mye til det som er mellom lyden; mellom tonene, som til tonene selv. Hvis vårt ego bryter inn med et ønske om at det skal være sånn eller slik, er det stor sjans for at flyten vil brytes. På sitt beste derimot er det ingen til stede – musikk finner sted; det er alt.

Jeg tror ikke dette er så ulikt hver og ens lytting i hverdagen. Enhver samtale er som en improvisasjon. Vi vet ikke hvor det skal gå, og vi lytter oss inn og følger flyten. Hvis vi definerer et mål, risikerer vi å overse verdifulle detaljer og nyanser som kunne ledet til noe nytt og friskt. Når vi lytter til en annen snakke; hvem lytter vi egentlig til? Lytter vi oss inn mot det som ligger bakenfor ordene; det ordene forsøker uttrykke, eller lytter vi til ordene i seg selv? Hører vi den andre, eller hører vi vår egen persepsjon av den andre? Ofte tror jeg vi gjør litt av hvert, men at vi kanskje heller litt mot det siste. Det blir som alt annet vi tar inn gjennom sansene.

Vi blir forbikjørt i trafikken. Umidelbart stiger sinnet – «han gjorde ikke som han skulle». Hvis vi hadde hatt mulighet til å ta en time-out, hadde vi kanskje oppdaget historien bak reaksjonen. For alt vi vet trodde hun fartsgrensen var høyere? Kanskje skal han rekke en fødsel? Kanskje håper de tjene noen minutter på å kjøre forbi? Hva har noe av dette å gjøre med oss? Vår reaksjon er simpelthen vår reaksjon. Noe minnet oss på noe reaktivt som allerede var her. Hvis vi benytter de mange anledningene i hverdagen til å studere våre reaksjoner, til å lytte nøye, vil vi kunne gjøre svært så verdifulle oppdagelser. Så snart lyset tennes i rommet, forsvinner mørket.