skip to Main Content

Å leve innenfra og ut

Slik kjennes det her jeg sitter. Hva er det motsatte? Utenfra og inn?

Nisargadatta Maharaj spør følgende spørsmål, “Hva kommer først? Du eller verden?”. Dette vekker umiddelbart noe i meg. Jeg innser at jeg alltid har kjent på nødvendigheten av å justere meg etter “det som er”. Etter en opplevd mal. Verden var først, og jeg måtte lytte meg inn slik at jeg kunne passe inn i det som allerede fantes. Hva hvis jeg følger ledetråden til Nisargadatta Maharaj? Jeg skaper det jeg ser. Jeg leser meg selv inn i situasjoner, inn i mennesker. Jeg synes det ene og det andre. Jeg tror, jeg mener, jeg føler, jeg, jeg, jeg. Hvis dette “jeg” virkelig er først, vil ikke det bety at jeg da vil være i stand til å skape det jeg vil? Er ikke problemene jeg opplever også der ute? Hvis min væren er først, kommer problemet i tilfellet senere. Ønsker jeg å fortsette fra meg og ut til det neste, eller forblir jeg her, i denne væren? Hva føles fritt? Hva føles lukket? Hva åpner opp for muligheter? Hva begrenser mulighetene?

En kvinne satte seg engang ned foran en lærd..

“Hva vil du?”, spurte den lærde. “Jeg ønsker å se meg”, svarte kvinnen. Den lærde tittet på kvinnen. Så spurte hun henne, “Hvor befinner denne meg seg?”. “Inni meg”, svarte kvinnen. Den lærde nikket fornøyd, og ba så kvinnen gå dit. “Har du gått?”, spurte den lærde etter en stund. Kvinnen svarte at nei, det hadde hun ikke. “Hvor er du da?”. Kvinnen svarte at hun fremdeles var her. “Jeg vet ikke hvor eller hvordan jeg skal finne meg selv.” Den lærde spurte så, “Hvor mange meter fra innsiden er du? Hva behøver du for å komme dit? Et fly? Et skip? Et tog? En bil? Ønsker du å reise i luften? Til vanns? Til lands? Disse er alternativene vi har for å gjennomføre en reise fra hit til dit. For å reise til innsiden, hva velger du?”. Kvinnen svarte at ingen av disse kunne benyttes. “Det er ingen distanse”. Den lærde så på kvinnen en stund, hvorpå hun sa, “Ingen distanse sier du? Da ber jeg deg – ikke rør deg…..Ikke rør deg. Vekk ikke liv i tankene dine. Dette er bevegelse. Ei heller skal du aktivisere sinnet ditt. Også dette er bevegelse. Ikke rør deg. La intellektet hvile. Svar meg så – hvor er du i dette øyeblikk – akkurat nå?”. “Her”, svarte kvinnen. Den lærde smilte. “Godt. Bli her. Dette er frihet. Dette er lykke. Dette er opplysthet.”

Back To Top