skip to Main Content
Å Se Verden I Et Sandkorn

Å se verden i et sandkorn

Slik begynner diktet “Auguries of Innocence” av den britiske multikunstneren William Blake. Selv om diktet består av hele 132 verselinjer, er det kanskje denne ene som er den mest kjente.

Jeg kommer stadig vekk tilbake til nettopp denne ene. Til det å se alt i ett og ett i alt. Hver gang jeg skal skrive et nytt innlegg, innser jeg at det jeg egentlig gjør er å omskrive noe jeg har skrevet tidligere nettopp fordi alt henger sammen. Sånn er det kanskje. I bunn og grunn snakker vi om det samme, uansett hvilke ord vi bruker. Det er rundt 7,7 milliarder historier i denne verden, men når det kommer til stykket kommer de alle fra samme sted. Fra hver og ens opplevelse av oss selv og verden. Hva ligger så til grunn for denne opplevelsen? For hvem fremstår den? Det er her vi møtes.

I det jeg skriver dette, ser jeg to havørn sirkle over Hjartøya utenfor Bodø. Umiddelbart tenker jeg på å ha oversikt, på frihet, på styrke, på selvstendighet og på stolthet. Hvem er så jeg som noterer dette? Som ser disse tankene? Hva er ørna og hva er meg? Hvor slutter jeg og hvor begynner verden?

Hver dag oppstår nye historier. Disse dukker opp på lerretet, og noen kan så gjenfortelle dem. Når filmen er slutt, er vi her fremdeles.

“Beyond our ideas of right-doing and wrong-doing,
there is a field. I’ll meet you there.
When the soul lies down in that grass,
the world is too full to talk about.
Ideas, language, even the phrase ‘each other’
doesn’t make sense any more.”

– Jelaluddin Rumi –

Back To Top