skip to Main Content
En Sak Mellom Gud Og Meg

En sak mellom Gud og meg

For noen år siden så jeg en fin film – Monsieur Ibrahim og koranens blomster. Den handler om en gutt hvis far sliter med depresjon. Gutten blir mye overlatt til seg selv, og ender opp med å knytte seg til den gamle tyrkiske mannen som driver en butikk rett under leiligheten deres. Den gamle mannen tar gutten under sine vinger, og utvikler seg til en slags filosofisk veileder. På er punkt i filmen snakker den gamle mannen om det å felle dom over noen, det være seg selv eller andre, og at dette er en sak mellom Gud og en selv.

I indisk filosofi finnes det et utall guder. En av dem er apeguden Hanuman. Hans kall er å tjene guden Ram. På et tidspunkt spør Ram Hanuman om hva han er. Hanuman svarer, “Når jeg ikke vet hvem jeg er, tjener jeg deg. Når jeg vet hvem jeg er, er jeg deg.”

Jo nærmere vi kommer oss selv, jo nærmere kommer vi det jeg tror noen kaller Gud, andre universet/altet/det universelle prinsipp. Vårt perspektiv endrer seg. Fra å være en avsondret enhet, smelter vi sammen med alt. Vanndråpen gjenforenes med havet. Når vi ikke vet hvem vi er, klamrer vi oss fast til definisjoner av oss selv. Vi orienterer oss i et tilsynelatende hierarki. Fra dette stedet oppstår myriadene av ting vi har å forholde oss til. Når vi vet hvem vi er, eksisterer ingen definisjon. Ei heller finnes over eller under.

Slik pendler vi mellom ikke-viten og viten. Mellom oss selv som et lite isolert individ og oss selv som ren væren. Jo mer vi anerkjenner essensen av oss selv nøyaktig slik vi er, absolutt alt inkludert (!), jo mer tid vil vi tilbringe i enhet med alt. Herfra er alt tilgjengelig for oss. Alt er i oss.

Back To Top