skip to Main Content
Meditasjon

Meditasjon

Når vi hører ordet meditasjon, ser vi kanskje for oss en fredfull person sittende i lotusstilling. En som har lagt all verdens bekymringer bak seg og som har funnet den evige roen.

Å finne roen i akkurat dette øyeblikket er å finne den evige roen. Dette øyeblikket er alt vi har. Dette er evighetsaspektet. Parallelt med dette vil vi fremdeles måtte skifte dekk, måke snø, planlegge middagen – kort sagt samhandle med verden. Vi er født i en kropp, og med denne kommer en rekke oppgaver. Således oppleves kanskje ikke roen som evig. Men hva hvis det finnes en tredje måte å se det på? Spørsmålet er: Hvor i oss selv står vi når vi møter de ulike utfordringene på vår vei.

For å direkte erfare hva meditasjon er, må det nettopp det – erfares. Å lese om det er som å lese menyen på en restaurant. Vi blir ikke mett i magen av den grunn. Skal vi ha mulighet til å tre ut av tankestrømmen, må vi først ha en opplevelse av at det finnes et annet sted å stå.

Det finnes utallige metoder for å komme i kontakt med stillheten i oss selv. Noen går tur, noen hekler, noen ber, noen har en katt i fanget, noen kjører bil, noen gjør yoga og noen mediterer. Fellesnevneren for alle disse handlingene er hva de gjør med oss. Hva gir de? Hvilken opplevelse sitter vi igjen med?

Min egen erfaring med meditasjon

Helt fra mitt første møte med musikken som liten, og videre gjennom mitt 20 årige virke som musiker, har jeg levd med en opplevelse av tid – og stedløshet. Denne sfæren hvor min person forsvinner, hvor alt forsvinner og blir til alt. Samtidig med at jeg eksisterte i denne “flyten”, opplevdes det som at jeg samtidig eksisterte i en annen verden som absolutt ikke holdt seg flytende. Jeg hoppet fra flyt til ikke-flyt i ett sett, og klarte aldri å finne et sted å stå. Men så en dag i 2007 kollapset verden, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å sette meg på en stol og være musestille…

Det jeg oppdaget gjennom meditasjon var at tid – og stedløsheten eksisterer inni hver og en av oss. Ikke bare eksisterer den inne i oss – denne er hva vi er. Vi kan ikke forlate hvem vi er, men det kan oppleves som om at vi gjør det. Dette skjer når vi går fra å være til å tenke. Dette vil umiddelbart bryte opplevelsen av flyt. Ved å sitte med meg selv lenge nok, skiftet jeg en dag ståsted fra å leve der ute til å være her inne. Fra her inne beveger jeg meg med mye større letthet enn fra der ute. Der ute er det sammenligning, enten eller, bør/burde/må osv. Her inne er det valg etter valg etter valg, øyeblikk etter øyeblikk etter øyeblikk… For å øke bevisstheten og utvide øyeblikket kan meditasjon være en gave, akkurat slik den var det for meg.

©Mooji.org

Noen enkle meditasjonsteknikker

Sett deg på en stol med ryggen rak. Begge bena godt plantet på gulvet med hendene hvilende i fanget. Lukk øynene og begynn legge merke til pusten. Du er som dørvakten på et utested som holder øye med alle som kommer inn og ut.

Første variant er å legge merke til hvilken temperatur luften har når den passerer neseborene dine. At den kanskje er kald på vei inn og litt varmere på vei ut. En annen variant er å legge merke til mellomgulvet som hever og senker seg. Ved innpust, si inni deg, “hever”. Ved utpust, si inni deg, “senker”. En tredje variant er å uttale lyden Aum (Ohm) inni deg samtidig som du legger merke til mellomgulvet som hever seg ved innpust. Ved utpust teller du inni deg fra 1 til 10 (med start på 1 igjen etter å ha kommet til 10) mens du legger merke til at mellomgulvet senker seg. Du kan også telle oppover fra 1 så langt du ønsker. “Aum (puster inn) – 1 (puster ut), Aum (puster inn) – 2 (puster ut)…”

Når vi teller slik, blir det veldig tydelig når vi mister fokuset. Det er fascinerende plutselig å befinne seg på tallet 9 eller 90, uten å ane hvordan vi kom dit. Da begynner vi på nytt igjen. Gradvis vil det gå raskere å oppdage at vi har glemt pusten. Kanskje vi ikke kommer lenger enn til 12. Tallene er der kun for lettere å gjøre oss oppmerksomme på fenomenet “å bli fortapt i tankene”. Det er ikke et mål å komme langt. Målet er å være så bevisst som mulig. Jo mer observante vi er, jo bedre er det. Til sist trenger vi ikke lenger minne oss på pusten, ei heller på oss selv. Vi er igjen forent med væren – med det vi er.

Back To Top