skip to Main Content
Tanker Gatelangs

Tanker gatelangs

Her om dagen gikk jeg forbi en skjæreunge. Den hadde nok falt ut av reiret sitt, og nå løp den rundt en bil i Fredensborgveien og forsøkte finne et sted der den kunne slå seg til ro. Foreldrene holdt vakt i treet over og kunne lite annet gjøre.
Min første innskytelse var å hjelpe den. Den var pjuskete i fjærene, skitten og virket ganske så fortapt. Den ante ikke noe om den verden den hadde ramlet inn i, og lite virket gi mening. Jeg lurte på hva jeg egentlig kunne gjøre.
Det minnet meg om historien om Papaji som måtte hente vann til radiatoren på bilen. Han ruslet ned til elva, og der oppdaget han en slange som hadde fanget foten til en frosk. Papaji lurte på hvordan han best kunne hjelpe frosken, og nærmet seg forsiktig. I det han var i ferd med å gripe inn oppdaget han at frosken på sin side var opptatt med å fange fluer..

Hvor begynner det og hva er egentlig slutten? Vi ønsker gripe inn, gjøre en forskjell og hjelpe. Det ligger i vår natur. På samme tid skjer det som skjer, uvisst av hvilken grunn. Det er så mye som ikke gir mening fra der vi står. Når vi ser det fra et annet sted, ser det annerledes ut. Vårt paradoks er at som menneske i en kropp befinner vi oss alltid på et spesifikt sted, med spesifikke rammer, minner, ferdigheter, ideer. Som det vi innerst inne er, befinner vi oss overalt og ingensteder. På det stedet er det ingenting som skjer, og i det ingenting skjer alle ting. Her er vi.

Back To Top